Del 3, kapittel 29 i boka "Kristi etterfølgelse" av Thomas à Kempis (1380-1471)

Kapittel 29
Om å påkalle Gud når du trenger ham

 

(Sjelen:) Herre, du vet at jeg er i store vanskeligheter! Derfor vender jeg meg til deg, Herre. Vend også denne situasjonen til det gode.

 

”Nå er min sjel fylt av angst. Men skal jeg så si: Far, frels meg fra denne stunden? Nei, til denne stund skulle jeg komme. Far, la ditt navn bli forherliget!” (Joh. 12, 27-28).

 

”Skynd deg å hjelpe meg, Herre!” (Salme 40, 13). For hva kan jeg gjøre for å hjelpe meg selv? Hvor kan jeg gå uten deg? Gi meg tålmodighet i denne situasjon. Hjelp meg, min Gud, så skal jeg ikke frykte.

 

Hva skal jeg si midt i denne prøvelsen? ”Skje din vilje!” (Matt. 6, 10). Jeg har vel fortjent å lide trengsel, og jeg burde være tålmodig. Ja, jeg ønsker å være tålmodig inntil stormen er over og lysere tider kommer. Du er mektig til å hjelpe meg ut av også denne vanskelighet. Du kan dempe virkningene av den slik som du har gjort før, så jeg ikke bukker under. Jo vanskeligere problemet er for meg, desto lettere er det for deg å løse det.