Helseplager hos pårørende til rusmisbrukere

Egil Nordlie er assisterende klinikksjef ved Borgestadklinikken og har forsket på hvilke konsekvenser rusmisbruk har for familiemedlemmene. Nordlie studerte 273 pårørende som fikk behandling fra denne Blå Kors-klinikken fra 1987 til 1997. Det var enten partnere/ektefeller, søsken, voksne barn av, eller foreldre til rusmisbrukere.

-Jeg fant seks grupper av symptomer. Opp til 96 prosent av alle som var til behandling hos oss hadde betydelige muskel- og skjelettplager, som isjias og smerter i rygg, skuldre og nakke. 64 prosent hadde kraftig hodepine to til tre dager om gangen slik at de mange ganger i året ikke kunne gå på jobb eller skole. Nordlie forteller at hodepinen særlig gjaldt voksne barn som hadde vokst opp i hjem med rusproblemer. Andre symptomer var bryst- og mageproblemer og underlivsproblemer hos kvinner.

-Det mest alvorlige var konversjonssymptomer. Det er lammelser i armer eller bein, synslammelser, ansiktslammelser eller lignende. Dette er alvorlige stressymptomer som også registreres hos soldater som har vært i krig.

Overlegen forteller at studier fra Vietnamkrigen viste at opp til 20 prosent av soldatene hadde hatt lammelser. Og i hans egen undersøkelse var det 20 prosent i gruppen av voksne barn og partnere som hadde hatt mer eller mindre langvarige lammelser.

-Å leve med en misbruker over år uten at det får utløp og uten at det er hjelp og avlastning å få hos noen, det er så belastende at det kan gi lammelser som er minst like ille som de man kan få av å være i krig, sier han. Mange pårørende oppsøker lege på grunn av søvnløshet, angst, depresjon og ulike kroppslige symptomer. Da bør legen kartlegge hva som kan være problemet som ligger bak.

-For pasienten er det viktig å forstå at det er en sammenheng mellom rollen som pårørende og symptomene. Og da er det vesentlig å tenke på seg selv og å innhente hjelp for sin egen del før det får for lang tid, i stedet for bare å være opptatt av den som har rusproblemer.

-Blant våre pasienter, i de gruppene de går i, fokuserer vi på at de må legge vekk problemer rundt rusmisbrukeren og tenke på seg selv. De må ta friminutt innimellom og få avlastning. Nordlie anbefaler at pårørende tar kontakt med nærmeste institusjon for rusmiddelproblematikk for å få veiledning om hvor og hvordan man kan få hjelp. Ellers kan man finne informasjon og organisasjoner for pårørende ved å søke på Internett.

-I hver helseregion skal det finnes muligheter for hjelp til pårørende. Det er viktig å ikke gå med problemer over for lang tid, for da blir presset veldig stort, sier overlege Nordlie.

Kilde: Velsignet Helg / DagenMagazinet, 13.03.2010, s. 4

(Artikkel om dette kan søkes frem på nettsiden til Tidsskrift for Den norske legeforening).