Altfor få foreldre er på bølgelengde med barnas behov for disiplin

En gutt skapte en gang store avisoverskrifter på grunn av hans gjentatte vandalisme i nabolaget. Selv om han kom fra en velstående familie, var han ved hele sin oppførsel et perfekt eksempel på en "ungdomsforbryter". En journalist spurte ut gutten da han satt i varetekt:

-Hvorfor føler du trang til å ødelegge andres eiendom? Er du sint?

Gutten bare trakk på skuldrene og vendte seg bort. Journalisten fortsatte å spørre:

-Var du ikke redd for å få bank av foreldrene dine?

Da så gutten på journalisten og sa:

-Jeg har aldri fått bank i hele mitt liv.

Men stemmen hans røpet ikke sinne, bare sorg. Journalisten snakket videre med ham. Han skjønte at for denne gutten betydde det å "aldri ha fått bank" at foreldrene ikke brydde seg det minste grann om ham. Den unge mannen avsluttet intervjuet med å si at om politiet satte ham fri, ville han fortsette med å hevne seg på nabolaget til en eller annen i familien brydde seg nok til å stoppe ham.

Ris er ikke mishandling. Mishandling har sine røtter i en far eller mors ukontrollerte maktutbrudd. Ris er en form for disiplin som er ment å legge bånd på og kanalisere et barns ukontrollerte maktutbrudd rett! Mishandling er aldri på sin plass. Ris er noen ganger på sin plass.