George Johnsen om frafallets psykologi

George Johnsen om frafallets psykologi

George Johnsen skriver:

"-Jeg hadde en telefon i dag. Det var fra en gammel kjenning. Han hadde vært en kristen i mange år. Men nå sa han i telefonen at det var slutt. Han var falt fra. Jeg syntes det var forferdelig å høre.
Den store, kraftige mannen, som åpnet møtet med denne vemodige opplysningen, var synlig rystet og beveget da han sa det. Vi kjente visst alle noe av den samme rystelsen. Hvordan kan slikt hende? Hva ligger bak en slik tragedie både for mannen og for Guds rike?
I dette ordet i dag gir Jesus oss et lite gløtt inn i det vi kunne kalle "frafallets psykologi": "Den som ikke blir i meg -" det er den sikre veien mot tragedien!
Legg merke til at her nevnes ikke navn på en eneste synd - av det vi forbinder med konkrete synder: tyveri, utukt, løgn, brutalitet osv... Det eneste som Jesus nevner, er en forbindelse som blir brutt. Han - eller hun - "blir ikke" lenger i meg.
Hvor mye skal det til for å falle fra - og siden gå fortapt? Hvor mye må en gjøre? Egentlig bare en eneste ting: å holde seg på avstand fra Jesus, isolere seg fra forkynnelsen, fra Bibelen, fra de helliges samfunn, fra nattverden - og frafallets dødskrefter får overtaket. Utgangen er viss: grenen kastes ut, vissen, livløs. Duger bare til en dag å kastes på ilden -.
Hebreerbrevets forfatter skildrer den samme tragiske utvikling, bare med litt andre ord. Han taler om dem som "trekker seg tilbake", unndrar seg, isolerer seg og - som følge av det - "går fortapt" (Hebr. 10, 39).
Men - la det være sagt med all mulig kraft! - dette er en utvikling som kan brytes, en dødsprosess det er mulig å stanse! Hvordan? Ved å la deg "pode" inn i "vintreet" - Jesus Kristus - på ny. Du ble det da du ble døpt. Det kan skje på ny når du omvender deg til Jesus. Du kan bruke denne enkle bønn en konfirmant brukte da han vendte seg til ham: "Jesus, ta meg og bevar meg! Amen." (Johnsen, 1976, s. 112)."


Kilde: Johnsen, George. (1976). Veien, sannheten og livet. Oslo: Luther Forlag