Torsdag 21 November
Boka "Formaninger" av Frans av Assisi
...de som er satt over andre, skal ikke rose seg mer av denne overordnede stilling enn om de var satt til å vaske brødrenes føtter. Og jo mer de ergrer seg over å miste sin overordnede stilling heller enn over å miste fotvaskingen, jo mer skaffer de seg pengepunger til fare for sin sjel...
...enhver som derfor misunner sin bror det gode som Herren sier og gjør gjennom ham, er skyldig i gudsbespottelsens synd, fordi han misunner Den høyeste selv...
...den elsker i sannhet sin fiende, som ikke beklager den urett han gjør mot ham, men av kjærlighet til Gud bærer brennende sorg over hans synd mot sin sjel. Og han skal vise ham kjærlighet i handling...
...det er mange som ofte bebreider sin fiende eller sin neste når de selv synder eller blir utsatt for urett. Men det er ikke slik. For enhver han i sin makt den fienden som får dem til å synde, nemlig kroppen...
...Guds tjener bør ikke mislike noe annet enn synden. Men hvis Guds tjener ikke blir opprørt og vred i kjærlighet når noen synder, samler han skyld over seg. Og den Guds tjener, som ikke blir vred eller opprørt på grunn av noe, lever i sannhet uten eiendom...
...slik kan man vite om Guds tjener har Guds ånd: Om hans legemlige natur – for den strider jo alltid mot det gode – ikke roser seg når Herren gjør noe godt gjennom ham, men om han alltid i egne øyne regner seg for dårligere og mindre enn alle andre mennesker...
...man kan ikke vite hvor stor tålmodighet og ydmykhet Guds tjener har, når det blir gjort rett mot ham. Men når den tid kommer at de som skal gjøre rett mot ham, gjør det motsatte, da har han så mye tålmodighet og ydmykhet som han da viser, og ikke mer...
...den som virkelig er fattig i ånden, hater seg selv og elsker dem som slår ham på kinnet...
...de er virkelig fredsstiftere som i alt hva de blir utsatt for i denne verden, bevarer freden i sjel og legeme på grunn av kjærlighet til vår Herre Jesus Kristus...
...de er sannelig rene av hjertet som forakter det jordiske, søker det himmelske og med rent hjerte og sinn aldri slutter å tilbe og betrakte Herren, den levende og sanne Gud...
...salig er den tjener, som ikke regner seg for bedre når menneskene opphøyer og hyller ham, enn når han blir regnet for ussel, enfoldig og foraktet, for så mye et menneske er for Gud, så mye er det og ikke mer...
...salig er den ordensbror, som ikke finner munterhet og glede i noe annet i Herrens ord og gjerninger og som med dem leder menneskene til Guds kjærlighet med fryd og glede. Ve den ordensbror, som gleder seg over unyttige og forfengelige ord og som med dem får mennesker til å le...
...salig er den tjener, som når han blir bebreidet finner seg rolig i det, adlyder beskjedent, bekjenner ydmykt og gjerne gjør godt igjen det han har gjort. Salig er den tjener som ikke er rask til å unnskylde seg og som ydmyk tåler skam og irettesettelse for synder han ikke har begått...
...salig er den tjener, som blir funnet å være like ydmyk blant sine underordnede, som om han var blant sine herrer. Salig er den tjener, som alltid holder seg under irettesettelsens stav. Trofast og klok er den tjener, som når han gjør noe galt, ikke nøler med å straffe seg selv i sitt indre ved anger og i det ytre ved å bekjenne og gjøre det godt igjen i handling...
...salig er den tjener som elsker sin bror like mye når han er syk og ikke kan gjøre gjengjeld, som når han er frisk og kan gjøre det...
...salig er den tjener som elsker og respekterer sin bror like mye når han er langt fra ham som når han er sammen med ham, og som ikke sier noe om ham, som han i kjærlighet ikke kunne si når han hørte det...