Kapittel 17 og avslutning i boka "Antonius' liv og livsstil": Antonius død

...han hadde sagt dette og brødrene hadde kysset ham farvel, dro han opp føttene (1 Mos 49:33) og lå der med et gledesstrålende ansikt. Det så ut som om han så venner komme og ble glad over å se dem. Så ble han rykket bort og ’forent med sin far’ (Apg. 13:36). Brødrene begravde ham slik som han hadde beordret...

Kapittel 16 i boka "Antonius' liv og livsstil": Antonius og den verdslige makten

...han ville til å begynne med ikke ta imot brevene, men sa at han ikke visste hva han skulle svare på slikt. Men munkene oppfordret ham til det, ettersom keiserne var kristne, og for at de ikke skulle føle seg avvist og ta anstøt. Derfor tillot han at brevene ble lest opp. Han skrev også svarbrev der han roste dem for at de tilba Kristus, men han ga dem også råd i forhold til deres frelse. Han rådet dem til ikke å legge stor vekt på det timelige, men i stedet tenke på den kommende dommen og tenke på at Kristus alene er den sanne og evige kongen. Han bad dem om å elske sine medmennesker og tenke på rettferdigheten og på de fattige...

Kapittel 15 i boka "Antonius' liv og livsstil": Disputer med filosofer

...da de svarte at han ikke var en dåre, men en meget klok mann, sa han til dem:

-Dersom dere har begitt dere på en vei til en dåre, har dere anstrengt dere forgjeves. Men dersom dere anser meg for å være klok, da bli som jeg! Man skal jo ta etter det gode. Dersom jeg hadde kommet til dere, skulle jeg ha tatt etter dere. Dersom dere kommer til meg, så bli som meg! – jeg er kristen.

Kapittel 14 i boka "Antonius' liv og livsstil": Kirkens kamp mot kjetteriet

...han hadde en sterk og merkelig utstråling. Denne nådegaven hadde han fått fra Frelseren: Selv om han var midt i mengden av munker, og noen som ikke kjente ham fra tidligere, kunne denne umiddelbart gå forbi de andre og skynde seg frem til ham, som om han ble dratt dit av øynene hans. Det var ikke på grunn av høyden eller gjennom en kraftig kroppsbygning at han skilte seg ut fra de andre, men gjennom karakterens fasthet og sjelens renhet. Ettersom sjelen var fri fra uro, ga han også fra utsiden et inntrykk av fullstendig ro. Sjelens glede avspeilet seg i hans ansiktsuttrykk, og selv av kroppens bevegelser kunne man merke og forstå hans sjelelige tilstand, som det står skrevet: ’Et glad hjerte gjør ansiktet blomstrende, men ved hjertesorg blir det dystert’ (Ordspr. 15:13)...

...heller ikke hadde han vennskapelige forbindelser med manikéerne eller noen andre kjettere, foruten at han oppfordret dem til å vende om til den rette læren. Han mente og lærte at vennskapelig omgang med dem var til skade og forderv for sjelen. Naturligvis avskydde han også arianernes kjetteri, og oppmuntret alle til ikke å nærme seg dem eller anta deres onde tro. En gang kom noen av de arianske fanatikerne ut til ham. Etter å ha spurt dem ut og lært å kjenne deres ugudelighet, jaget han dem ned fra fjellet. Deres ord er verre en slangegift sa han...

Kapittel 13 i boka "Antonius' liv og livsstil": Underverk og visjoner

...straks kom det en røst til Antonius:

-Forsøk å forstå synet!

Hans sinn ble åpnet (Luk. 24:45), og han forsto at det var sjelene som passerte. Den lange som sto var fienden, som er misunnelig på de troende. Dem som var underlagt ham grep han og hindret dem fra å komme frem, men dem som ikke bøyde seg for ham kunne han ikke gripe, men de passerte over ham. Da han nå hadde sett dette for andre gang, og liksom fått en påminnelse, kjempet han desto mer for hver dag å forbedre seg og komme nærmere målet...

Kapittel 12 i boka "Antonius' liv og livsstil": Formaninger om munkelivet

...de som ble helbredet lærte seg ikke å takke Antonius, men bare Gud alene...

Kapittel 11 i boka "Antonius' liv og livsstil": Til det indre av ørkenen

...mens han satt og tenkte, så kom det en røst til ham fra oven:

-Antonius, hvor er du på vei, og hvorfor?

Vant som han var med å bli påkalt på denne måten, ble han ikke redd men lyttet og svarte:

-Ettersom folkehopen ikke lar meg være i fred, vil jeg dra av sted til Øvre Theben. Saken er den at folk her er meg til besvær hele tiden, og dessuten begjærer ting av meg som overstiger min evne.

Røsten svarte ham:

-Selv om du drar til Theben, som du har overveid, eller ned til sumpmarkene i deltaet, må du tåle at folk enda mer vil være deg til besvær. Dersom du virkelig vil være i fred, skal du nå begi deg til det indre av ørkenen...

Kapittel 10 i boka "Antonius' liv og livsstil": Munker og martyrer

...klostercellene lå der i ørkenen som telt fylt av himmelske kor. Man sang salmer, studerte, fastet, ba og gledet seg i håpet om det som skal komme. Man arbeidet for å kunne gi almisser, og levde i kjærlighet og harmoni med hverandre. Det hele så virkelig ut som et land for seg selv, et fromhetens og rettferdighetens land. Der var det ingen som gjorde urett eller led urett, og ingen skatteinnkrevere kom med sine krav. Det var bare en mengde asketer, og alle hadde en eneste tanke, å vinne dyden...
...selv dro Antonius tilbake til sin egen celle, som han hadde for vane, og økte sin åndelige trening...
...det så ut som om han sørget over ikke selv å ha fått lide martyrdøden. Men Herren bevarte ham, til nytte for oss og andre, og for at han skulle bli en lærer for mange i den asketiske livsførsel som han selv hadde lært av Skriftene. Ja, bare av å se hans opptreden, begynte mange ivrig å streve etter å etterligne hans livsførsel...

Kapittel 9 i boka "Antonius' liv og livsstil": Om Antonius' egne erfaringer

...la oss alltid besinne oss og ha i tanke at så lenge Herren er med oss, kan fiendene ikke gjøre oss noe. Når de kommer, oppfører de seg mot oss etter hvordan vi er og tilpasser sine forvrengte bilder etter de tanker de finner hos oss. Dersom de på den måten finner oss motløse og urolige, går de umiddelbart til angrep, lik røvere som har funnet et ubevoktet sted. Det vi tenker ut av oss selv, det gjør de til virkelighet – og med rente. Dersom de ser at vi er redde eller motløse, øker de motløsheten mer ved hjelp av forvrengte bilder og trusler, og så får den stakkars sjelen derigjennom sin straff. Men dersom de kommer når vi gleder oss i Herren og tenker på det gode som venter, når vi legger oss på hjertet det som hører Herren til og besinner oss på at alt er i Herrens hånd, og at en demon ikke kan gjøre noe mot en kristen, nei, ikke har makt over noen i det hele tatt – da, når de ser at sjelen er forskanset bak slike tanker, vender de skamfulle om...

Kapittel 8 i boka "Antonius' liv og livsstil": Om demonenes og englenes nærvær

...de onde åndenes fremstøt og åpenbaring kjennetegnes derimot av larm og uro, bråking og skriking. De drar frem som en gjeng uoppdragne ungdommer eller en røverbande. Derav kommer umiddelbart motløshet i sjelen, opprørthet og forvirring i tankene, nedstemthet, hat mot asketene, likegyldighet, sorg, tanker på familien og frykt for døden. Og deretter kommer begjær etter det onde, forakt for dyden og ustadighet i karakteren...
...når vi nå ved et syn gripes av skrekk kan det hende at skrekken umiddelbart forsvinner og at en uutsigelig glede innfinner seg i dens sted, og videre tilfredshet, tillit, sinnsro, rolig tankevirksomhet og alt annet som jeg nevnte tidligere; også utholdenhet og kjærlighet til Gud. I så fall, vær ved godt mot og be, for sjelens glede og ro viser at den som har kommet er en av de hellige...
...det er ingen grunn til å skryte av demonutdrivelser eller opphøye seg over at man kan helbrede sykdommer...

Kapittel 7 i boka "Antonius' liv og livsstil": Om demonenes falske profetier

...hvilken nytte har tilhørerne av noen dager i forveien å få vite hva som skal skje? Hvorfor denne iver etter å få vite slike ting, selv om det nå viser seg å være sant? Dette er jo ikke egnet til å fremelske dyder, og det er heller ikke bevis på en god karakter. For ingen av oss blir dømt etter det han ikke vet, og ingen prises salig for det han har lært og fått kunnskap om. Nei, hver og én får sin dom i forhold til om han har bevart troen og holdt budene på riktig måte...
...det er ikke for å lære å kjenne fremtiden at vi skal drive med askese og anstrenge oss, men ved en god livsstil å behage Gud...

Kapittel 6 i boka "Antonius' liv og livsstil": Om demonene og deres verk

...deres snarer er de onde tankene. Vi trenger imidlertid ikke å frykte det de legger ut, for gjennom bønn, faste og troen på Herren fører vi dem umiddelbart til fall. Men selv om de faller gir de ikke opp, men går igjen til angrep med list og lempe...

Kapittel 5 i boka "Antonius' liv og livsstil": Om askesen og dens lønn

...derfor skal heller ikke noen av oss bli grepet av eiebegjær. Hvilken nytte er det i å eie det vi ikke kan ta med oss? Hvorfor ikke heller erverve det vi er i stand til å ta med oss, nemlig klokskap, rettferdighet, kyskhet, mot, forstand, kjærlighet, omsorg for de fattige, tro på Kristus, saktmodighet og gjestfrihet? Dersom vi erverver slikt skal vi se at det går i forveien og bereder en gjestfri mottakelse for oss der borte i de ydmykes land...
...dersom vi lever som om vi stod innfor døden hver dag, kommer vi ikke til å synde. Ordets innhold er denne: hver dag, når vi våkner, bør vi være innstilt på ikke å leve til kvelden, og når vi skal sovne, bør vi være innstilt på ikke å våkne mer. For vårt liv er uvisst av naturen og stakes ut av Forsynet hver dag. Dersom vi er innrettet mot dette og hver dag lever slik, kommer vi ikke til å synde, ikke ha begjær til noe, ikke bli vrede på noen og ikke samle skatter på jorden. Dersom vi lever som om vi stod innfor døden hver dag, kommer vi ikke til å synde. Ordets innhold er denne: hver dag, når vi våkner, bør vi være innstilt på ikke å leve til kvelden, og når vi skal sovne, bør vi være innstilt på ikke å våkne mer. For vårt liv er uvisst av naturen og stakes ut av Forsynet hver dag. Dersom vi er innrettet mot dette og hver dag lever slik, kommer vi ikke til å synde, ikke ha begjær til noe, ikke bli vrede på noen og ikke samle skatter på jorden...

Kapittel 4 i boka "Antonius' liv og livsstil":  Ut i ødemarken

...nesten tjue år i strekk levde han altså for seg selv i slike åndelige øvelser, uten å gå ut, eller mer enn noen få ganger å bli sett av noen. Men med tiden var det mange som ivrig ønsket å etterligne hans askese...
...ved Antonious helbredet Herren mange av de tilstedeværende som hadde kroppslige plager, og andre renset han fra demoner. Han ga også talens nådegave til Antonius slik at han kunne trøste mange som var bedrøvet og forsone andre som lå i strid, slik at de ble venner. Antonius oppmuntret dem alle til ikke å sette noe her i verden fremfor kjærligheten til Kristus. Han oppmuntret dem også til å tenke på det kommende gode og på den kjærlighet som er vist oss av Gud, ’han som ikke skånet sin egen sønn, men utleverte ham for å hjelpe oss alle’ (Rom. 8:32). Gjennom slike samtaler fikk han mange til å velge eremittlivet, og så ble det snart klosterceller også i fjellet, og ødemarken ble befolket av munker som forlot sitt eget og ble skrevet inn som medborgere i himmelen...

Kapittel 3 i boka "Antonius' liv og livsstil":  I gravkammeret

-Hvor var du? Hvorfor viste du deg ikke fra begynnelsen og gjorde slutt på plagene mine?

En røst kom til ham:

-Antonius, jeg var her, men jeg avventet for å se din kamp. Ettersom du nå holdt ut, og ikke lot deg beseire, skal jeg alltid være din hjelper, og jeg skal gjøre ditt navn kjent overalt.

Da han fikk høre dette, reiste han seg opp og bad, og han kjente seg så sterk at han faktisk mente at han hadde større kroppskrefter enn noen gang tidligere. Han var nå omtrent trettifem år gammel...

Kapittel 2 i boka "Antonius' liv og livsstil":  Djevelens angrep

...han pleide å si til seg selv at den som innvier seg til åndelig trening stadig bør lære av den store Elias livsstil, og holde det fram som et speil for sitt eget liv...

Kapittel 1 i boka "Antonius' liv og livsstil": Antonius begynner sin åndelige trening

...han skyndte seg med en gang ut av kirken og ga bort den eiendom han hadde arvet (det var 170 mål meget god og fruktbar jord) til byens innbyggere, for at den ikke på noen måte skulle være til byrde for ham og hans søster. Alt løsøre solgte han og fikk så en anselig pengesum som han ga til de fattige...

...fremdeles arbeidet han med sine hender, ettersom han hadde hørt ordene: ’Den late skal heller ikke spise’ (2 Tess. 3:10). Det han ikke brukte til brød, ga han til de trengende...

...han ba kontinuerlig ettersom han hadde lært seg at man skal be i stillhet og uten avbrudd...

...han ga nemlig slik akt på tekstlesingen at han ikke lot noe av det som står skrevet falle til jorden. Tvert imot tok han vare på alt...  

...selv underordnet han seg oppriktig de læremesterne han oppsøkte. Hos hver og en tilegnet han seg dennes spesielle fremskritt i hengivenhet og åndelig fostring. Hos den ene festet han seg ved mildheten, hos den andre ved hengivenheten i bønn. Hos en la han merke til friheten fra vrede, hos en annen kjærligheten til menneskene. Han iakttok noen som våket, noen som studerte. En beundret han for hans utholdenhet, en annen for at han fastet og lå direkte på bare marken. Han betraktet den enes mildhet, den andre tålmodighet. Hos dem alle la han merke til deres ærbødighet mot Kristus og deres kjærlighet til hverandre...

Forord i boka "Antonius' liv og livsstil" av biskop Athanasius av Alexandria

...Antonius (~250-356) er en av de mest innflytelsesrike enkeltpersoner i kristendommens historie. Han kom fra en rik, kristen familie, men solgte alt han eide og ga pengene til de fattige før han viet seg til et liv i tjeneste for Gud og mennesker. Blant annet levde han over 80 år i ørkenen hvor han ble utsatt for store prøvelser. Han regnes blant annet som grunnlegger av samfunnsinstitusjoner bestående av mennesker som har viet seg til et liv i tjeneste for Gud (klosterbevegelsen) og en livsstil der forholdet til Gud er det mest sentrale (munkebevegelsen). Boka "Antonius' liv og livsstil" er skrevet av en av den greske kirkes mest betydningsfulle teologer og ledere, biskop Athanasius av Alexandria (295-373)...
...hele tiden har jeg anstrengt meg for å finne ut det som er sant, slik at ingen skal begynne å tvile på grunn av overdrivelser i fremstillingen, eller ringeakte mannen ved å fortelle mindre enn seg bør...